Bankskøyta

Modellbygger Per Storm Iversen har utført det omfattende oppmålingsarbeidet og laget måltegninger basert på “Ålesunds-kutteren” som Anders M. Liaaen bygde.

Modellen er utlånt fra Norges Fiskerimuseum i Bergen og står nå på Sunnmøre Museum.

”Trio” var en av de siste kutterbygde ”storskøytene” på Sunnmøre.
Den var bygd for kjøpmann Peter Thomas Sandborg av Anders M. Liaaen i 1891 og hadde følgende mål:
Lengde: 70’ 6”
Bredde: 20’ 5”
Dybde: 7’ 7”
Drektighet: 47 netto registertonn
Besetning: 15-16 mann

Allerede da ”Trio” ble bygd, var storskøytene under sterkt press fra de raskere mellomskøytene og de nye fiskedampskipene. De sistnevnte økte sterkt i antall frem mot århundreskiftet.

Bankskøyte heiser seil klar for ny tur til fiskefeltet. I bakgrunnen ser vi flere bankskøyter som er fortøyd i bøya vest for Molja

“Vi er i gang”. Båtbygger Lars Marius Leine fra Ålesund og slippmester Douglas Wilmot fra Mellomværftet i Kristiansund kan kunsten å bygge båt. Og de vet de må være pinlig nøyaktig. Her måles det på tegningene og malen for de første spantene utformes.

I forrige uke fikk vi en gild gave fra en av fartøybygger A.M. Liaaens etterkommere. Også etterkommeren heter A. M. Liaaen, og har vært en entusiastisk verktøysamler i flere tiår. På arbeidsplassen ankom høvelbenk og en skipstømmermannskiste tidligere på dagen, og vi klarte å holde fingrene unna helt til Liaaen selv kom kl.13.00. En håndfull personer var til stede da Liaaen overrakte gaven, og fortalte at hans ønske var at verktøyet skulle brukes i prosessen med å gjenskape bankskøyta. Når fartøyet er ferdig skal verktøyet tilfalle Sunnmøre Museum. At vi som fartøybyggere skal få bruke det gamle verktøyet syntes vi er spennende, men det var tydelig at museets representant så helt andre muligheter. Nemlig å ta med seg i alle fall deler av verktøyet til museet og la det utstille sammen med modellen av skøyta nå med det samme. Sånn er det når vi har forskjellig innfallsvinkel til gjenstander.

Bare noen få dager etter at Anders M. Liaaen hadde besøkt byggeplassen til bankskøyta, kom beskjeden om at han var gått bort. Skipstømmermannskista som han overrakte bankskøyta, er et gledelig og betydningsfullt bidrag til autentisiteten til prosjektet.

Her ser vi mange av de “knærne” vi skal lage. Det store kneet midtskips foran palstøtta, kneet på ankerspillets beiting og framme i bildet ser vi et av knattknærne.

I dag har Jørgen og jeg holdt på med å skjære ut knær av noen store røtter som ble henta i nærområdet for en god stund siden. Den gang var Lars, Øyvind og en annen kar på skogen i storm og sludd. Det var ganske ufyselige tider husker jeg godt, også for oss som kunne jobbe på båten som er godt plassert under tak. I dag derimot var det solskinn og fint her i Ålesund, så da dristet Jørgen og jeg oss utenfor taket, og med nykvessede motorsager gikk vi løs på disse trolla av noen røtter

Nå som vi har vært i gang med å legge hudplanker på bankskøyta har det vært behov for mange trenagler til å feste plankene med. Sånn cirka 2 500 trenagler har blitt laget og drevet på plass når vi blir ferdige med hudingen.

Ved bruk av trenagler må vi passe på avskjæret og se til om det er noe som egner seg til nagler. De skal være rettvokste, kvistfrie og av al (kjerneved). Hver nagle blir laget på 45 cm lengde. Det blir 1,1 km med utsøkte materialer til trenagler. Disse bitene må skjæres ut av avskjæret, høvles/skjæres i firkant, så kone dem og til slutt høvles de åttekantede. Våre trenagler er 32 mm tykke i den ene enden og 28 mm i den andre. Når hudplanken sitter på plass borer vi et hull på Ø 30 mm, ett i hvert tømmer (altså to i hvert spant). Naglen drives inn med stor måkert, en slags slegge, og skal kiles innvendig på garneringa og døytles på huden.

I og med at vi skal håndhøvle fribordet etter at skroget er ferdig drevet er det nødvendig å markere hvor den kommer. Ut ifra tegningen, som baserer seg på modellen, tok Kasper et mål forut og satte det av på stevnen, og gjorde tilsvarende akterut. Ut fra disse merkene ble det stiftet fast et tynt bord, som var høvlet linjerett på overkant, slik at dette bordet gikk tverrskips ut i vater. Så blei en snor trukket stramt mellom disse to bordene, og lista blei ført inn til skroget slik at man fikk en del punkter fra midtskips og fram og deretter fra midtskips og akterover. Så blei et bredt teipbånd ført inn til skroget slik at overkanten av båndet traff alle punktene. Dermed fikk vi en markering for vannlinja som var godt synlig fra andre sida av sundet.

Mange hadde møtt opp for å oppleve sjøsettingen. Værgudene hadde valgt å gi godt med regn under forberedelsene, men solen brøt frem i det bankskøyta tok vannet.