Holm-boka anmeldt

Sunmørsposten har anmeldt boka "Han fikk ingen rettssak" om Aksel Holm og krigsoppgjøret. Du kan lese Gunnar Myklebusts anmeldelse her.

Helt fra krigen til våre dager har det heftet noe uavklart ved navnet Aksel Holm. Holm, som ledet det framgangsrike familiefirmaet Oluf Holm med tranproduksjon og fryserier, var Ålesunds største skatteyter og fremste forretningsmann. Og han var tysk konsu. I 1945 ble han arrestert, siktet for landssvik. Han døde i juli 1947, før retten ble satt. Han ønsket den gangen å «renvaske» seg, gjenvinne sitt gode navn og rykte. Han sa at æren var viktigere enn spørsmålet om liv og død. Men han fikk aldri sin dag i retten.

Gjennom Kjell Skorgeviks bok får Holm nå komme til orde og forsvare seg mot anklager og rykter. Stiftelsen Kjell Holm er bygd på kapitalen etter Aksel Holm, og det er både betimelig og forbilledlig at stiftelsen gir ut boka om velgjøreren og hans virke under andre verdenskrig.

Det er krevende prosa. Store deler av teksten er utdrag fra arkivdokumentene: brev, notater, avhørsreferat. Det betyr at det blir mange ord og en god del gjentakelser. Likevel stiger det fram en fortelling om en temmelig pompøs og selvbevisst herre, som først og fremst var forretningsmann og ikke hadde noe ideologisk slektskap med okkupanten. Forfatteren har bladd seg gjennom en av de mest omfattende mappene i landssvikarkivet (Holms) og synes å ha fått sympati for hovedpersonen, som i den fem år lange okkupasjonen fikk venner og uvenner i alle leire.

Vitner forteller at Holm hjalp folk til å flykte over Nordsjøen og gjemte unna smør fra okkupasjonsmakten, samtidig som han betalte regninger for tyskerne og hadde privilegier som bil, radio og reiser. Han ble kritisert for ikke straks å legge ned vervet som tysk konsul, samtidig som den politiske ledelsen i byen brukte Holm som mellommann, og ga ham æren for at tyskerne inntok Ålesund først 3 – 4 måneder etter 9. april.

Han var mistenkelig både blant folk i Nasjonal Samling og i Gestapo. Den øverstkommanderende Falkenhorst skal ha gitt sine offiserer forbud mot å omgås Holm. Samtidig jobbet han ivrig for å få solgt tran og pleide sine tyske kontakter gjennom den sivile tyske ledelsen i Norge (RK).

Mange, også i motstandsmiljøet, ble overrasket da Holm ble arrestert i mai 1945. Men det var også aktører i motstandsmiljøet som initierte arrestasjonen av Holm. En ensporet etterforskning ga saken stor dimensjon og dro den i langdrag. Ifølge Skorgevik plukket statsadvokat Follestad det som passet for å bygge opp tiltalen. Seks ganger ble tiltalen utvidet og saken utsatt.

Statsadvokatens håndtering ble senere vurdert av en granskingskommisjon, som ikke så grunn til å kritisere ham.

Holm sa i sine forklaringer at hans virke gjennom krigsårene hadde vært et dobbeltspill, alt var taktikk og strategi. Ingen hadde lidd mer enn han under okkupasjonen, ingen var påført større skade. Han understreket igjen og igjen sitt tyskerhat og sa at han alltid hadde handlet til byens og folkets beste. Vitnemål etter hans død har styrket hans forsvar som dobbeltspillende.

De to siste leveårene ble en ulykkelig tid. Han var hjertesyk, fikk dype depresjoner. Da hans fager var i ferd med å renne ut, forsøkte forsvarerne å få fortgang ved å få landssvikdelen – den viktigste for Holm å få avklart – opp først og så vente med de økonomiske anliggender. Påtalemakten avviste det.

Skorgeviks bok er et viktig bidrag i litteraturen om næringslivet under krigen. Den tegner også et for mange overraskende motsetningsfylt bilde av okkupanten og dens medspillere.

 Gunnar Myklebust