Bradbenken på plass igjen

I sommerens lyseste uke ble det markert at bradbenken på Molja er kommet på plass igjen, på initiativ fra Stiftelsen Kjell Holm

Bradbenken ble brukt til å kjølhale ålesundske seilskuter; Her kunne seilskutene festes med fortøyninger i de store ringene på hver side av den gjenoppmurte bradbenkspillet. . Ved hjelp av trosser og tau ble båtene så bikket over på sida, og det ble mulig å komme til kjøl og skuteside for vedlikehold og tjærebreidsle.

Så var det bare å snu skuta og ta heile operasjonen fra andre sida…

Bradbenken hadde sin faste plass på moloen som ble bygd på 1850-tallet, for øvrig som det første kommunale byggverk etter at Ålesund fikk status som by i 1848. Bradbenken er således et av byens aller eldste kulturminner.

Den ble fjernet en gang på 1930-tallet, men selve spillet ble imidlertid bevart på Aalesunds Museum. Arbeidet ble igangsatt i fjor høst, i et samarbeid med Ålesund Havn. En gruppe maritimt og historisk interesserte ålesundere hadde møtt frem for å overvære innvielsen.

Under markeringen avduket havnefogd Ole Christian Fiskaa og styreleder Marianne Roald Ytterdal i Stiftelsen Kjell Holm i fellesskap en plakat på østveggen av Moloveien 12. Den viser blant annet foto av skip som kjølhales, og forklarer prosessen.

Mange andre som har spilt en rolle i prosjektet delte også av sin kunnskap. Ørnulf Opdahl fortalte om hvordan prosessen var for å få lagt skutene over på siden og hvilket arbeid man da kunne utføre. Avdelingsleder på fiskerimuseet, Ingvil Grimstad, fortalte med begeistring om hvor viktig den økte synliggjøringen av Moljas historie var for formidlingsarbeidet som museet driver-

Murmester Torgeir Erdal fortalte om oppmuring og gjenskapingen av nøyaktig plassering av de forskjellige delene,  mens lokalhistoriker og prosjektleder Kjell Skorgevik fortalte om selve spillets historie og flytting fra museet tilbake til Molja. Arkitekt Kjell Oscar Pettersen fortalte om tegning og byggemelding og storartet velvilje fra alle hold, mens arkitekt Marceliano Trenado var den som hadde laget 3-D-modellen som senere ble inkorporert i gamle foto for å sikre at plasseringen ble  100% nøyaktig.

Foto: Peder Otto Dybvik