Holmfamilien industri

Slide image

Mange Holm-eiendommer

På dette brevhodet finner vi alle Holms industri-eiendommer. Det er grunn til å tro at arkitekt Flor laget denne tegningen like før krigsutbruddet i 1940. Markeringene 1 til 9 viser bygningene i Molovegen. De ansatte og folket på Molja omtalte disse med nummer, fra 1 til 6 med start i øst. Den vestligste eiendommen her fikk aldri noe nummer, men ble bare kalt «Vitapan». Tegningens nr. 10 og nr. 11 er to sjøbuer i Havnegata i Steinvågen, mens nr. 12 er fryseriet «Draget» i Skarbøvik. 

 

 

Slide image

Den første tiden

Da dette bildet ble tatt på begynnelsen av 1890-tallet hadde Holm-familien allerede nesten 20 år bak seg på Molja. På denne tiden var Molovegen ført frem bare til molofestet. Bøkkermester Aslak Holm hadde verkstedet sitt i Molovegen 12. Sønnen Oluf hadde fullført sin bøkkerutdannelse hos faren, men hadde forlatt yrket og startet sitt eget firma i tranbransjen. Dette faget lærte han gjennom noen år i Jervell-firmaet som eide den store kvite sjøbua som i dag er fiskerimuseum. Giftet seg hadde Oluf også. Rett over gata i Molovegen 13 fant han seg ei Thalberg-jente . Der bodde den unge familien og eldstegutten Aksel Thalberg Holm, født 1890, var altså 3 – 4 år da bildet ble tatt. 

Vi ser her taket på den første sjøbua som ble bygget vest for moloen. Dette var fremdeles et ubebygd område, men da alt areal langs indre havn var utnyttet var det her den sentrumsnære industrien ekspandert på 1890-tallet. Bradbenken ved moloen var en viktig del av tilbudet i havna i Ålesund. Den gikk etter hvert ut av bruk og ble demontert på 1930-tallet. Kanskje burde dette kulturminnet som engang var så viktig for havna i Ålesund settes i stand igjen?

 

Slide image

Bankskøytene var viktig

Bankskøyte heiser seil klar for ny tur til fiskefeltet. I bakgrunnen ser vi flere bankskøyter som er fortøyd i bøya vest for Molja

Slide image

Fra seil til dampmaskin

Utvikling av nye større og bedre fiskefartøy gav stabil tilgang på råstoff for produksjon av tran og vitaminoljer

Slide image

Fryseri og kjøleanlegg

Omsetning av sild ble et sterkt innslag hos Holm på Molja. Det var fryserianleggene som lå til grunn for dette. Av denne grunn hadde firmaet i flere år eneleveranse av agnsild.

Aksel Holm opprettet Holms fryseri & kjøleanlegg A/S. Firmaet ble registrert i Aalesunds Handelsregister 28. januar 1932. Formålet var drift av fryseri og kjøleanlegg og hermed forbunden virksomhet samt handel. Selve fabrikkanlegget ble knyttet til Holms eiendom i Molovegen 6, et sjøpakkhus bygget etter bybrannen i 1904, tegnet av Hagbart Schytte-Berg. Hittil hadde det vært brukt til fiskemottak, men ble nå bygd om til sitt nye formål.  

Den økende klippfiskproduksjonen i Ålesund i 1930-årene førte til et stort behov for et kjølelager. Både fiskerne, tilvirkerne og eksportørene fryktet at fisk som ble liggende utover sommeren og høsten skulle bli utsatt for midd. Det var Aksel Holm som løste problemet. Han kjøpte da Peter Skarbøviks sjøbu «Draget» på Notholmen i Skarbøvik, og installerte der det som ble omtalt som landets mest moderne fryseri. 

Den neste store utbyggingen kom etter krigen. Nå var det Aksel Holm jr. som sto for planleggingen. Firmaet hadde kjøpt opp eiendommene Molovegen 2 og 4 og byggemeldte i slutten av 1947 et større fire-etasjes fryseri og kjølelager på de to matriklene. Fasaden ble liggende mot valen mellom Aspøy og Brunholmen. Anlegget ble knyttet til det allerede eksisterende fryseriet i Molovegen 6.  

 

Slide image

Koldklaringsanlegget

I 3. etasje i Molovegen 10 (Holmbua – i dag Fiskerimuseet) installerte Aksel Holm et koldklaringsanlegg for tran. Dette raffineriet var et av de største i sitt slag i Norge da det ble anlagt, og det var dette som var pengemaskinen i Holms ulike bedrifter. Dette bildet ble tatt forut for byjubileet i 1948 i reklamesammenheng, men det så likedan ut her fram til 1988 da virksomheten opphørte. 

Slide image

Faktis-fabrikken

I første etasje i trepakkhuset i Molovegen 24 hadde Holm sitt faktis-anlegg. Der var to faktisgryter og en kvern for maling av faktis samt at det ble lagret råolje på fat. Her ser vi også sekker med ferdigpakket faktis. 

Faktis (engelsk: factice) er et biprodukt og blir utnyttet i gummiindustrien. Fremstillingsmetoden er vesentlig olje og svovel som kokes i en gryte med steam og elektriske elementer, og etter oppkok helles i en form for avkjøling. Faktis ble laget av stearin som var igjen etter koldklaringen. Det var oppkok innblandet med svovel. Det meste gikk til Askim gummivarefabrikk A/S og noe ble eksportert til England. 

 

Slide image

Forskning skapte nye produkter

Initiativet til et eget forskningslaboratorium ble tatt av Aksel Holm på 1930-tallet, etter at vitaminspørsmålet var blitt en vesentlig salgsfaktor for tran. Gjennom mange år ble laboratoriet utviklet til et stort og moderne anlegg, hvor alle slags fiskeprodukter kom under behandling. Liknende laboratorier eksisterte ved andre firmaer langs kysten, men Holm ville være uavhengig av andres forskningsresultater. Han mente at det skulle være en naturlig oppgave for Ålesund, som landets betydeligste fiskerihavn, å arbeide for en best mulig utnyttelse av disse fiskeriproduktene. 

Holm innså at man hittil bare hadde klart å utnytte fiskeriproduktene i begrenset omfang i egen og innenlands industri. Hovedmengden av produktene hadde gått til utlandet som rene råvarer eller halvfabrikata. Oluf Holm A/S Ltd. hadde i første rekke vært opptatt av utnyttelsen av fiskeoljer og foredlingen av disse til medisintran, teknisk tran eller produkter som på en rasjonell måte utnyttet vitaminene. Ved hjelp av metoder som ble utviklet i firmaets laboratorium utviklet man flere typer olje som var fullt på høyde med tilsvarende vegetabilske oljer. De kunne konkurrere med hensyn til både kvalitet, næringsverdi og pris. Dessuten var det en fordel at de var hundre prosent norske.

 

Slide image

Produksjon av vitaminoljer

Bildet her er fra produksjonsanlegget til Vitapan A/S i Molovegen 24. Vitapan A/S var et firma Aksel Holm startet i 1937 sammen med norske, svenske og danske forretningsinteresser med sikte på å levere varer til den farmasøytiske industrien. Bakgrunnen for opprettelsen var at Aksel Holm i løpet av 1930-tallet hadde oppnådd en økende omsetning i sitt salg av ulike oljer til A/S Apothekernes Laboratorium. Vitapan A/S overtok da fremstillingen og produksjonen av oljer til legemiddelindustrien som AL tidligere hadde fremstillet selv. Holm var både styreformann og disponent for foretaket. 

Firmaets formål: «A/S Vitapan er et uansvarlig selskap med formål fremstilling samt kjøp og salg av A- og D- vitaminkonsentrater (heri innbefattet vitaminrike hval- og fiskeleveroljer) fra dertil egnede stoffer av animalsk opprinnelse, samt fremstilling og salg av syntetiske A- og D- vitaminer. Selskapet skal hverken direkte eller indirekte kunne befatte sig med fabrikasjon av A-vitaminer av råstoffer av vegetabilsk opprinnelse.»

 

Slide image

Avansert fiskeoljeproduksjon

I midten av oktober 1940 meddelte Oluf Holm A/S Ltd. i en pressemelding at firmaet skulle sette i gang en ny stor virksomhet for foredling av fiskeoljer til spiseoljer til margarin- og hermetikkfabrikker, og finere oljer til fremstilling av såper og maleroljer – alt etter behandlingsmåten. Det nye polymeriseringsanlegget sto ferdig ved årsskiftet 1941/42. Bildet her viser en liten del av dette anlegget i Molovegen 20/22. 

På denne tiden var sildoljen kjent som det viktigste – i praksis det eneste – råstoffet for landets spisefettindustri. Det hadde lykkes å framstille sildeolje av en så høy kvalitet at den med hell konkurrerte med den dyrere hjemførte olivenolje. Også i Bergen og Stavanger ble det drevet forskning på foredling av sildolje og det ble opprettet raffinerier også der. Fagfolk så nå for seg at med denne oljen kunne landet bli selvforsynt med all finere spiseolje. Akkurat det var viktig i den krisesituasjon som landet i 1940 befant seg i. Under normale forhold ville det være vanskeligere å innarbeide de nye produktene.

Slide image

Trankannene ble kjente objekter

Etter at Oluf Holm oppnådde gullmedalje på industriutstillingen i Bergen i 1898 omtalte han alltid sin tran for «Gold Medal». Det ble et merkevarenavn med god klang i Amerika. Eksporten foregikk i drums eller fat. Mottaker tappet trana over på blikkkanner som ble sendt fra produsenten. Denne typen ble brukt etter 1945 og ble laget i flere størrelser. 

Slide image

Trankanner på lageret i New York

Tran på tønner ble skipet fra Ålesund til lageret i New York. Her tappes tranen over på kanner. Fire og fire trankanner stables i solide trekasser og distribueres fra lageret til forhandlere over hele USA.